Saab 9-5 (1997-2010)


Første generasjon 9-5 ble introdusert i 1997 for modellåret 1998, som erstatning for Saab 9000. Den gang representerte bilen en betydelig utvikling for Saab. Stasjonsvogn kom i 1999 med nivåregulering og glidegulv som tilvalg. Utstyrsvariantene var S, SE, Aero eller Griffin, alle med turbo. I USA ble 9-5 introdusert våren 1998, for årsmodell 1999.

 Første utgave (1997–2010) er designet av nordmannen Einar J. Hareide.

 Saab merket modellen som Saab 95, men annonserte den konsekvent som Saab 9-5, uttalt "ni fem" i stedet for "nittifem". Denne modellen må ikke forveksles med Saab 95, produsert fra 1959 til 1978.

 Første generasjonen 9-5 var tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn. Aerodynamisk er sedanens luftmotstandskoeffisient 0,29, og stasjonsvognens er 0,31 (amerikansk versjon 0,33). Stasjonsvognen ble introdusert i 1999, og har innovasjoner som gulvspor for lastsikring og et glidende lastegulv for å gjøre lasting enklere.

Modellen gjennomgikk 2 ansiktsløftninger, den første i 2002 og den andre i 2006, disse refereres ofte til som fase 1, fase 2 og fase 3. Fase 3 blir ofte kalt "Dame Edna" på grunn av de karakteristiske frontlyktene minner om brillene til den fiktive tv-personligheten med samme navn.

 9-5 var det første produksjonskjøretøyet som tilbød ventilerte seter, samt asymmetrisk turbo på 3.0L V6-motoren.

 Den siste 9-5 sedanen av første generasjon rullet av produksjonslinjen i Trollhättan i begynnelsen av juli 2009, og den siste stasjonsvognen ble satt sammen 1. februar 2010.

 Produksjonsutstyr for første generasjon 9-5 ble solgt av General Motors til BAIC i Kina i 2009.

Tekniske data:

 

 Mål:

Lengde:

480,5 cm. (1997-2000 sedan)

480,8 cm. (1998-2000 Combi)

482,5 cm. (2001-2005 sedan)

483,0 cm. (2001-2005 Combi)

483,6 cm. (2006-2010 sedan)

484,1 cm. (2006-2010 Combi)

Bredde:

179,3 cm. (1997-2000 sedan)

179,0 cm. (Combi og 2001-2010 sedan)

Høyde:

148,8 cm. (1997-2005 sedan, 2001-2005 Combi)

149,6 cm. (1998-2000 combi)

145,3 cm. (2006-2009 sedan)

146,5 cm. (2006-2009 combi)

Akselavstand: 270,3 cm.

 

Motor B205 (1997-2010):

Firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksler

Slagvolum: 1 985 cm³

Borr x slag: 90x78mm

Effekt:

148 hk – 1998-2010, B205E

192 hk – 1998-2010, B205L Saab modifisert

178 hk – 2005-2009, BioPower

 

Motor B235 (1998-2010):

Firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksler

Slagvolum: 2 290 cm³

Borr x slag: 90x90mm

Effekt:

207 hk – 2006-2010, B235E BioPower

168 hk – 1998-2001, B235E

182 hk – 2002-2009, B235E

217 hk – 2004-2005, B235L

227 hk – 1999-2001, B235R Aero

247 hk – 2002-2005, B235R Aero

256 hk – 2006-2010, B235R Aero

301 hk – 2002-2005, B235R Aero Hirsch

306 hk – 2006-2010, B235R Aero Hirsch

 

Motor B308 (1998-2003):

Sekssylindret V-motor med overliggende kamaksler

Slagvolum: 2 962 cm³

Borr x slag: 86x85mm

Effekt: 197 hk

 

Motor D223L (2002-2005):

Firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksel

Slagvolum: 2 171 cm³

Borr x slag: 84x98mm

Effekt: 118 hk

 

Motor Z19DTH (2006-2010):

Firesylindret rekkemotor med overliggende kamaksler

Slagvolum: 1 910 cm³

Borr x slag: 82x90,4mm

Effekt:

148 hk – 1.9TiD

173 hk – 1.9 TiD Hirsch

 

Motor D308L (1998-2003):

Sekssylindret V-motor med overliggende kamaksler

Slagvolum: 2 959 cm³

Borr x slag: 87,5x82mm

Effekt: 175 hk

 

Kraftoverføring:

Tverrstilt motor foran, forhjulsdrift

4-trinns, automatgirkasse, 50-42LE, gulvspak

5-trinns, automatgirkasse, AF33, gulvspak

5-trinns, helsynkronisert, manuell girkasse, FM55B03, gulvspak

 

Motorer:

 Førstegenerasjons 9-5 drives av Saabs B205 og B235 4 sylindret rekkemotorer. I 2002 fikk europeiske modeller et diesel alternativ med Saab D223L, denne motoren kom fra Opel og hadde navnet Ecotec X22DTH. D223l ble i 2006 erstattet av Fiat sin 1.9 JTD 16V dieselmotor, som hos Saab fikk navnet Z19DTH. En turbomatet versjon av GM sin 54° V6-motor, som fikk betegnelse B308 av Saab, har en unik asymmetrisk lavtrykksturbo, og var tilgjengelig fra 1999 til 2003. Denne motoren er kun tilgjengelig med automatgir, og biler med denne motoren er kjennes igjen på det doble enderøret. V6 var kun tilgjengelig på Arc, SE, og Griffin modeller. I 2004 ble V6 motoren erstattet av en høytrykksturbo 4 sylindret rekkemotor som leverte 220 hk.

 Det første B2x5-motorene fra 1999 til og med 2003 kan lide av oljeproblem forårsaket av "oljeslam" i smørekretsen. I 1999 ga Saab ut en Workshop Bulletin rundt dette problemet. Fra og med 2004 ble et revidert veivhusventilasjonssystem (PCV) tatt i bruk, og bruk av helsyntetisk olje introdusert.

 Saab laget PCV ettermonteringssett for de første bilene fra 1999 til og med 2003. PCV designet er ulikt på motorene produsert til og med 2003, og de produsert fra og med 2004. I 2005 utvidet Saab garantien på B2x5-motoren til åtte år og ubegrensede antall mil på nybil for de opprinnelige eierne, forutsatt at eieren kunne fremlegge bevis på at de hadde fulgt produsentens oljeskiftintervaller. Saab anbefalte bruk av hel- eller delsyntetisk olje som et forebyggende tiltak.

 

Girkasser:

 9-5 var tilgjengelig med en Aisin AW 4-trinns (50-42LE) automatisk girkasse med Saab referanse FA47 fra 1997 til 2001, da en ny Aisin AW girkasse erstattet den utdaterte fire-trinns automaten med en fem-trinns automat. En fem-trinns manuell girkasse er standard på basismodellene og Aero. Sekstrinns manuell girkasse ble ikke tilbudt i førstegenerasjons 9-5.

 

Alternativ drivstoff:

 E85:

 I 2005 ble en oppdatert versjon av B205 introdusert på det europeiske markedet sammen med 2006 9–5. Motoren ble solgt som 2,0 t BioPower, modifisert for å bruke på E85 og levere 180 hk ved 5500 o/min. Det ble også solgt en 2.3T BioPower versjon fra 2007. Den ble også introdusert i Australia.

 

E100:

 I 2007 presenterte Saab en 9-5 E100 Concept, basert på turbo 2.0. Konseptet gav en effekt på 300 hk og 400Nm, og inkluderte økt ladetrykk og kompresjonsforhold.

Sikkerhet:

 9-5 introduserte Saabs Active Head Restraints (SAHR), dette er nakkestøtter som beveget seg opp og frem for å forhindre nakkesleng når bilen ble truffet bakfra. Denne funksjonen vant teknologi- og sikkerhetspriser i Australia, Danmark og Storbritannia. Saab 9-5 var også en av de første bilene som hadde omfattende sidekollisjonsbeskyttelse.

 Forsetene har overkroppskollisjonsputer og hodekollisjonsputer selv på de tidligste modellene, noe få andre moderne kjøretøy hadde på slutten av 1990-tallet. Den grunnleggende strukturen inkluderte et kraftig passasjersikkerhetsbur, deformasjonssoner foran og bak, forsterkede dørstolper og søyler, samt "Pendel B-stolpe", som kombinerte høyfast lavlegert stål i bryst- og hodehøyde med skreddersydd stål ved gulvet, designet for å rette kollisjonskreftene ned mot gulvet. Designet ble bevist av Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) å beskytte passasjerer i sidekollisjoner, selv uten tillegg av gardinkollisjonsputer eller sidekollisjonsputer bak. Fra 2002 ble ESP (elektronisk stabilitetskontroll) inkludert som standard.

 En annen Saab-funksjon, "Night Panel", gjorde det å skru av mesteparten av instrumentbelysningen, bortsett fra noen hovedinstrumenter, dette for å redusere distraksjoner ved kjøring om natten. Når "Night Panel" er aktivert, vises bare viktig informasjon som f.eks. hastighet, ved lavt drivstoffnivå eller motor overoppheting vil disse instrumentene lyses opp.

 I USA var OnStar tilgjengelig, og levert som standardutstyr i utvalgte 9-5-ere fra og med 2001.

 

Komfort:

 9-5 hadde ulike komfortfunksjoner både som standard og tilvalg gjennom årene.

 Tidlige modeller hadde ofte dashbordmonterte kassettspillere, med CD-vekslere som standard, og navigasjon i var også tilgjengelig som tilvalg. Fabrikkmonterte mobiltelefon var på samme måte tilgjengelig.

 Mange modeller hadde interiør i skinn eller delskinn, og både oppvarmede seter foran og bak var tilgjengelig. Noen få modeller ble levert med ventilerte seter som tilvalg.

 Cruisekontroll var tilgjengelig på de fleste modellene, og xenon-hovedlykter ble montert som standard på High-End modeller.

 

Aero:

9-5 Aero, som på de tidligste utgavene ofte ble referert til som HOT Aero, ble først utgitt i 2000 med en 2,3 liters B235R motor. B235R motoren til 9-5 Aero var i stand til å levere et enormt dreiemoment som ved akselerasjon utkonkurrerte datidens Porsche 911 Turbo fra 60 til 140 km/t.

 Opprinnelig effekt på motoren var oppgitt til 227 hk, noe Saab senere innrømmet var ganske konservativt, med de manuelle versjonene på 247 hk og med mer dreiemoment enn oppgitt. Denne flaggskipsmodellen hadde en lang liste med standardfunksjoner som sportsunderstell og sideskjørt på karosseriet. I 2002 ble 247 hk, 2,3 turbomotoren standard, noe som gav mer dreiemoment over 4500 o/min. Alle Aero-modeller fra 2002 til 2005 har identisk motoroppsett og styringssystem. Den kraftigste versjonen av 9-5 fra og med 2006 yter 256 hk og 350/370 Nm med sin 20-sekunders overboost funksjon tilgjengelig på versjonen med manuell girkasse.

 Fra modellåret 2006 til slutten av produksjonen var 256 hk, B235R standardmotoren i 9–5 både som 2.3T og Aero utgave.

 Fra og med 2007 monterte Saab et Aero-merke på bagasjerommet for å skille de fra vanlige 2.3T modeller. I tillegg var nesten alle standardfunksjoner på Aero standard på 2.3T, med unntak av sportsunderstell, tofarget skinninteriør, "jubileums" felger og interiørdetaljer i børstet aluminium, som alle var standard på Aero og ikke tilgjengelig på 2.3T.

 

Politibil

 9-5 ble brukt som patruljebil og sivilbil i flere deler av hjemlandet Sverige, sammen med Volvo V70. Flere politistyrker i Storbritannia brukte også 9–5, for det meste i Aero modeller. Byen Aspen i Colorado USA, brukte Saab som patruljebiler fra tidlig på 1970-tallet til og med 2005, da de byttet ut 9–5 til fordel for Volvo XC90.

I 2006 begynte Lothian og Borders Police i Edinburgh, Skottland, å bruke tre Saab 9-5 Aero 2.3T patruljebiler som en del av en av 580 kjøretøy. Disse 9-5-ene ble tilpasset politiets spesifikasjoner av Saab, Vauxhall og Chevrolet Special Vehicles Operation (SVO) i Papworth, Cambridgeshire. Disse sivilbilene var utad identiske med Linear Sport-modellene, men hadde 260 hk Aero understell.

 

Fra produksjonen startet sommeren 1997, og til produksjonen ble avsluttet i 2010, ble det bygget:

252 236 sedaner

231 357 stasjonsvogner.

Den totale produksjonen på 483.593 biler, ble knepent slått av forgjengeren, 9000, hvor 503.000 biler ble bygget.